Hva er mastering i musikk?

Miksing og mastering er separate jobber, og det er verdt å være presis på forskjellen. Miksing jobber på de enkelte delene i en låt — balansen mellom kick og bass, hvor vokalen sitter, hvor mye romklang skarpen får. Mastering jobber på den ferdige stereofilen som ett objekt. En masteringtekniker kan ikke skru opp vokalen; da er den allerede bakt inn. Det de kan gjøre, er å gjøre hele greia høyere, tonalt jevn, og konsistent med resten av et album.

Tre ting skjer i nesten hver master. Tonal balanse: forsiktig bred EQ så plata ikke låter merkbart mørkere eller lysere enn det lytteren hørte før. Dynamikk: kompresjon og limiting for å heve gjennomsnittsnivået uten å ødelegge transientene som får det til å føles levende. Og levering: å treffe loudness-målene som strømmetjenestene normaliserer til, så sporet verken blir skrudd ned eller låter svakt ved siden av naboene.

Loudness-spørsmålet er det de fleste tar feil av. Strømmetjenester normaliserer avspilling, så å mastere et spor mye høyere enn plattformmålet gir ingenting — tjenesten skrur det bare ned, og du sitter igjen med den ihopklemte dynamikken du betalte for. Rundt −14 LUFS integrert er det vanlige referansepunktet for streaming, men det ærlige svaret er at sjangeren betyr mer enn tallet.

Regelen som ikke har endret seg: mastering polerer, den redder ikke. Hvis en miks har en boksete lav-mellomtone eller en vokal som slåss med en gitar, kan mastering bare gjøre problemet høyere. Fiks det i miksen.